Oksemarked i Ambalavao

Nå sitter jeg på flyplassen i Paris og venter på flyet videre mot Oslo. Turen fra Madagaskar gikk overraskende fort, til tross for at jeg bare sov 3 timer. Igjen har jeg litt tid å slå i hjel så jeg tenkte jeg skulle blogge litt om hva vi gjorde dagen etter Ranomafana:

Onsdag 18. mai reiste vi mot Ranohira som var neste stopp på planen, men på veien dit skulle vi se hva landsbyen Ambalavao hadde å by på. Vi lå en natt på hotellet som ligger rett ved siden av en papirfabrikk, Fabrique de Papier Antaimoro. Torsdag morgen skulle vi blant annet få en rundtur der. Jeg fikk umiddelbart back-flash fra barneskolen og den obligatoriske, bråkete (og utrolige kjedelige) utflukten til den nærmeste papirfabrikken i Norge. Det virket ikke særlig fristende. Men som så mange ganger i løpet av mitt liv på Madagaskar ble jeg overrasket. "Fabrikken" besto av noen skjul og kunne knapt kalles en fabrikk i det hele tatt. De ansatte tar bark fra Avoha-busken og lager papir av dette - helt uten tilsettingsstoffer. De skreller av barken, tørker det og koker det før de banker det "glatt". Den bløte barken må bankes i minimum 15 minutter. Etter det lager de et stort ark på størrelse som en dør, som må tørkes en hel dag. Før de setter det til tørking dekorerer de arkene med ferske blomster som gjør hvert ark, kort eller fotoalbum unikt. Hver post i denne papirfabrikken hadde én ansatt.

Kvinne som banker kokt bark:

Jeg er på shopping i papirbutikken etterpå (og kjøpte meg et fint fotoalbum):


Etter denne omvisningen, som tok knapt 10 minutter, skulle vi gå igjennom en vanlig markedsplass før vi skulle på Madagaskars nest største zebumarked. Vi hadde en guide gjennom hele denne formiddagen og han fortalte om den store mangelen av leger i området. Dette er selvsagt et problem over hele Madagaskar. Innbyggerne i Ambalavao hadde imidlertid lært seg å bruke en stort utvalg av urter til å lage egne medisiner. Dette var det flere som solgte på markedet:

Deretter gikk ferden mot oksemarkedet. Her er det opptil 3 000 zebuer, og gjeterne kommer fra fjernt og nær. Noen vandrer i en måned med kveet sitt for å komme hit - de går til fots helt fra Toliara på vestkysten!

Oksemarkedet:

 Den minste gjetergutten jeg så der:



Som den bondejenta jeg er så stortrivdes jeg på zebumarked:

Denne zebuen la jeg min elsk på:

Da rundturen i Ambalavao var over satte vi oss nok en gang inn i bilen og kjørte videre sørvestover. Etter kort tid stanset vi ved Anja reservat som har mange lemurer av arten ringhale-lemur (Lemur catta). Lemurene som oppholder seg i dette reservatet er halvtamme så vi håpet på å komme ganske nærme dem, - noe vi definitivt gjorde!

Denne gjengen snublet vi over relativt fort:

Etter å ha sittet der et kvarters tid kom denne lille tassen mot oss:


Jeg prøver å ha en samtale med lemuren, men han virker ikke videre interessert:

Da vi hadde tenkt til å gå videre innover i reservatet hoppet denne rakker'n nesten oppå fanget mitt:


Etter tidenes morsomste møte med lemurer, klatret Tord og jeg opp på utsiktspunktet:




Sees i Norge!

XOX Kristin

2 kommentarer

Eli

26.mai.2011 kl.23:43

Du er blitt så sporty babe!! I like it! :)

lars thoen (pappan til cathrine thoen)

24.jun.2011 kl.20:13

klapp klapp klapp klapp klapp !! Takk for flott blogg og fine bilder . Har fått et

fint innblikk i oppholdet dere hadde på "madda" Takk!!

Skriv en ny kommentar

Kristin Emilie Strand Høibak

Kristin Emilie Strand Høibak

27, Drammen

Dette er en reiseblogg som venner og bekjente (og ukjente) kan følge mens jeg er på min livs opplevelse på Madagaskar. Jeg reiser nedover 10. mars med fem andre jenter fra skolen og kommer tilbake 26. mai. Her nede skal jeg jobbe på et sykehus mens jeg skriver min bacheloroppgave i radiografi. Alle bilder er lagt ut med tillatelse.

Kategorier

Arkiv

hits